30.10.07

Dolla ja čáhci eai leat leaikkastallan guoimmit 

25.09.06

Muhtomin lea nu buorre leat okto. Beasan čohkkat iežan lanjas, dušše mun; guldalan musihka dahje beare logan girjji. Darbbašan dávjá diekkár beivviid. Dáppe in oačču leat ráfis. Álo oktage láhkosis. Gii fákte maid mun dagan. Gosa mun manan. Maid in daga. Dan maid eanemusat váillahan go lean ruovttus eret!!  

10.07.06

Soon after Christmas, Stina Nordenstam

I`ve called you now a thousand times

I think I know now

You`re not home

I`ve said your name a thousand times

To be prepared if you`d be there

I wanted so to have you

And I wanted you to know

I wanted to write to songs about

How we`re walking in the snow

You`ve got me slightly disappointed

Just a bit and just enough

To keep me up another night

Waiting for another day

The city`s taking a day off

The streets are empty

No one`s out tonight

My life is in another`s hands

I wanted so to have you

And I wanted you to know

I wanted to write to songs about

How we`re walking in the snow

But there`s no snow this winter

There`s no words for what I feel for you

It`s not enough

Thought it`s too much

Why must it always be like that

The TV screen is lighting up my room

The fil has ended

Every inch of my skin is crying for your hands

And I wanted so to have you

And I wanted you to know

I wanted to write to songs about

How we`re walking in the snow

You`ve got me slightly disappointed

Just a bit and just enough

To keep me up another night

Waiting for another day

18.05.06

Jeg har alltid hatt et godt sovehjerte...Faktisk så er det kanskje det beste jeg vet!! Har nesten hatt et litt nevrotisk forhold til det; må helst ha 9 timers søvn...Ikke så ille nå...Og jeg er så heldig at jeg drømmer masse masse og husker det dagen etter Det er mye rart man kan drømme om, og jeg leste akkurat i nevrobiologi at det meste vi drømmer er tilfeldige koblinger mellom hjerneceller og ikke en konsekvens av det virkelige liv...Altså; selvfølgelig er det mange ganger en sammenheng, men som oftest ikke...Men hvis man f eks drømmer om sin bestevenn, så er det jo selvfølglig fordi man fra før av har mange koblinger mellom cellene som omhandler bestevennen...Så forstå det den som kan:) Men, jeg er så flink til å snakke meg bort; det egentlige problemet er at jeg ikke får sove... Vanligvis går det ikke 5 min engang før jeg er i drømmeland, men nå får jeg det ikke til...Og det verste er når man er såååå SLITEN, hele kroppen verker, øynene kan ikke holdes åpne og ALLIKEVEL så sovner man ikke....Har noen råd?? Ditte fortalte meg om en morsom drøm ho hadde hatt natt til 17. mai. Det var flere på laget som var samla og så løp vi ned en bratt bakke ned mot et vann. Nede ved vannet så skulle vi hoppe fra en stein til en annen...Ditte hoppa selv, etter henne kom Reidun og flere...Til sist skulle Elle hoppe over, men hun var så liten at hun ikke klarte det, så ho hoppa rett i vannet! Alle begynte og le, og da våkna Ditte...Klokka to på natta!! Woods: Jeg vet at du sitter og ler hvis du leser dette, men du var ikke med i drømmen...Hvis du hadde vært det, så hadde vi nok bada sammen i vannet;) Eller så hadde jeg tråkka på deg som lå i vannet og kommet meg over på steinen...

Mai 2006

Jeg kom til å tenke tilbake til dengang jeg var barn...De fleste som jeg har vokst opp sammen med vet jo det at jeg så ut og oppførte meg som en gutt...Badebukse på skolesvømminga fram til jeg begynte på ungdomsskolen (nei,hadde ingenting å skjule..), slitte hullete joggebukser, den berømte piggsveisen, i det hele tatt....Tror nok muligens min mor og far var litt bekymra, men det ble da en jente av meg til slutt! Jeg var vel begynt å gå lei av at alle spurte faren min om det var hans sønn og han gang på gang måtte svare: Nei, det er jenta mi...:) I allefall så gikk det i fotballkort (klistremerker), amiga 500 og He-man. Og det ble masse krangler med gutte-kompisene mine...De ville jo ikke at jeg skulle få fylt opp boka mi med klistremerker (og motsatt...!!) og det var om å gjøre å skaffe de tøffeste He-man figurene. Jeg hadde en del av dem; Orko, Skeletor, Leech, Man-E-Faces...you name it...I den forbindelse husker jeg spesielt en episode. Faren min hadde vært på reise og hadde kjøpt med DEN kuleste He-man figuren til meg! Den hadde ingen andre og den kunne suge blod...Mosquitor het den...

Mine to kompiser Toffo og Irjan syntes jo den var dødstøff da og ville gjerne låne den av meg. Jeg hadde jo akkurat fått den, så jeg ville jo naturligvis ikke  låne den bort. Men dagen etter så tok de den bare...Det ble jo slåsskamp og kjempekrangel og jeg fikk med melding hjem om at jeg hadde satt igang bråk. Min far skjønte jo "alvoret" i situasjonen og skrev tilbake at det var min figur, og dermed fikk jeg jo den tilbake...Mye sinne og tårer ble det, men det ordna seg jo alltid da man var barn...Når man blir voksen, derimot, så er det ikke alltid det ordner seg. Man kan jo tenke seg situasjoner man "låner" bort noe av seg selv, og så får man det kanskje ikke tilbake...Eller enda verre, at det man gav, fikk man tilbake ødelagt...Hmm...Sikkert noen fler enn meg vet at det er da man kjenner at man lever..

06.05.06

Ruoidna rumas

niegada njálgat

lihkká nelgon

romis rumas

Márjá

05.05.06

I dag kan jeg endelig si at det er vår... Stod opp i dag til nydelig vær!! Det er så herlig sammenlignet med det møkka været som har vært de site ukene....Eller, i ettertid er det jo greit at det regna i eksamensperioden min, men nå er det helt greit at det har snudd....I dag samles hele kullet vårt for å feire at vi er ferdige med semesteret, det blir veldig koselig:) Jeg har det utrolig bra nå om dagen. Ingen bekymringer. Ingen stress. Det er sånne stunder man må huske på, for snart skjer det sikkert et eller annet som ødelegger det her, er det ikke sånn livet er?!

Márjá

30.03.06

Av og til så er jeg bare så sliten når jeg kommer hjem fra treninga...Sånn som i dag! Har vært på praksis i psykiatri hele dagen, rett på trening og så burde jeg egentlig sitte å lese nå....Men det gjør jeg jo ikke, sitter jo her og skriver det her.....Selvfølgelig kan jeg ta fri en dag, men jo flere avslappende kvelder med tv jeg har, jo mer stress til våren!! Lurer bare på om jeg kommer til å ha sånn dårlig samvittighet resten av livet for alt jeg ikke får gjort....God natta:)

12.01.06

Det er så sykt hæææærlig å være ferdig med eksamen!!! Har ikke vært utslitt før i dag, da jeg ble ferdig....:) Det er sånn det er...Nå har jeg sittet og lest intensivt siden begynnelsen av desember så ingen kan fortelle meg hvor godt det skal bli å sove leeenge i morra, det skal oppleves!!! Var oppe i øye i muntlig i dag og det gikk bra, så nå venter jeg svar på min skriflige eksamen...Den får jeg ikke ennå, men det er jo sikkert det beste, for nå har jeg en uke fri fra skolen....Nå når ingen andre har fri og når jeg heller ikke har fotballfri...Så derfor skal jeg jobbe, så jeg kan tjene penger til en kjempe fin sommerferie tur!!!:)

Sov godt:)

 Márjá

01.01.06

"Vi dør fordi vi ikke lenger kan bære de kreftene som bærer oss." (Stein Mehren)

Takk for de årene jeg fikk som din venn. De årene vil jeg aldri glemme. Hvil i fred!!

Márjá

11.12.05

Det er ikke alltid lett å tenke positivt når eksamen nærmer seg. Om det ikke er like ille hver gang, så er det i allefall ikke langt ifra. Dette blir min 4. jul med lesing, da fakultetet mitt er så snille og setter eksamen tidlig i januar....Jeg har prøvd å lære meg ulike mestringsstrategier for å dempe stresset mitt en smule. Det er jo klart man blir litt og litt roligere for hver gang man har en eksamen og det er godt. I tillegg liker jeg å tenke på det at jeg leser jo tross alt ikke bare for å stå på eksamen, men heller for at det kreves at jeg kan de tingene for å kunne utføre min jobb. Og klarer man det ikke, så var det nok fordi man ikke kan tingene ordentlig...Men tross eksamenstid, så føler jeg meg priviligert som får lov til å gjøre dette. Jeg stortrives på studiet og får muligheten til å møte mange mennesker med ulike skjebner, på godt og vondt! Må bare passe meg iblant for ikke å bli vant til sykdommer,selv om man ikke kan la for mye gå innpå seg.

Márjá

14.11.05

Jeg har bevisst  gått inn for å være ydmyk person. Man skal være ydmyk i en læringssituasjon på fotballbanen for å kunne utvikle seg. Samtidig må ikke denne ydmykheten dras for langt, slik at man ikke kan si ifra når man er uenig og slik at man ikke glemmer seg selv i streben for å gjøre andre fornøyde. Dessverre er det slik at man i Norge ikke kan være stolt av seg selv. Senest for et par uker siden var jeg på en god forelesning med en meget dyktig og engasjerende foreleser. Hun hadde tydeligvis gjort det veldig bra i sin karriere og det kom altså fram i forelesningene, men på en diskré måte syntes jeg. Vi studenter diskuterer jo alltid forelesningene etterpå og jeg ga uttrykk for at dette hadde vært bra. En annen kommenterte at visst var det bra, men at forelesreren visste veldig godt hvor flink hun var og at det hadde hun også gitt uttrykk for. Så tenkte jeg, javel, det er jo sant, men er det ikke lov å være stolt over det man har oppnådd??!! Tross alt....Od det virket det som de andre var enige i og det er noe å tenke på. 

I denne forbindelse vil jeg dra en parallell til min egen situasjon. Jeg kommer fra en liten bygd, Karasjok. Her er jeg oppvokst og her har jeg bodd til jeg var 15 år. Vi er jo ikke så mange, ca.3000 som bor i kommunen, så det er jo ikke så mange som driver på med idrett på høyeste nivå i Norge. Jeg er en av dem. Og akkurat i denne sammenheng så har jeg akkurat vunnet Norgesmesterskap i fotball for en uke siden. Det er kanskje vanskelig for enkelte å forstå hvor stort det er for meg, men det ligger utrolig mange år med trening og slit bak det, og mange ting har jeg måttet bortprioritere i livet mitt for å komme hit. Og ikke en gang i løpet av de årene jeg har spilt, har Karasjok kommune gitt uttrykk for at de følger med og er stolte av meg. Ikke én gang!! Ikke da vi vant Cup finalen i 2000, ikke da jeg var på A-samling for første gang og ikke nå heller....Jeg er skuffet Og det er ikke det at jeg er PR-kåt, men jeg vil bare vite at de følger med og setter pris på meg! Til og med den gang jeg sendte brev til kommunen og ordføreren om å få låne nøkkel til den ene hallen vi har i bygda, for å slippe å løpe ute i 30 minusgrader i jula (som er farlig), så svarte de aldri på brevet.

13 mil unna Karasjok ligger Kautokeino. Min far er derfra og jeg har tilbrakt mye tid der i ferier og helger fra jeg var liten, siden store deler av slekta mi er derfra. Og de bryr seg!! De var på Ullevål for en uke siden og ventet på meg utenfor etter kampen. De gir uttrykk om at de er stolte av meg og tar alltid og stopper meg når vi møtes for å høre hvordan det går og etc. Og i morgen er jeg bedt til Rådhuset i Kautokeino for å feire Norgesmesterskapet og jeg gleder meg!! Så nå er det ikke lenger tvil...Min mor og far skal bygge hus i Kautokeino neste år, og fra og med i dag så er jeg Kautokeino -jente Slike ting har stor betydning i vår samiske kultur; så den Kautokeino kofta jeg har bært fra barnsben av vil jeg fortsette å bære med største stolthet, i tillegg til at jeg snart melder flytting over til Kautokeino!!! Det får være måte på....Så jeg håper jeg er velkommen som ny inngygger i Kautokeino kommune fra og med huset vårt står ferdig bygd der til neste år....?!

Márjá

13.11.05

I går var to innebandy lag fra Kautokeino i Hammerfest for å spille en kamp. Damelaget spilte først og tapte med store sifre mot det beste laget i Finnmark. Da herrene skulle spille, satt damelaget og så på, og i forbindelse med den kampen fikk herrelaget beskjed om at de ikke fikk lov til å prate samisk seg i mellom. De ble bedt om å prate norsk, slik at "alle" forstår. 

Slike ting kan jeg bli grusomt sint for . Samisk er morsmålet til alle disse spillerne. Ja, de kan norsk, for all del, men de prater samisk til hverandre hver dag i nesten enhver situasjon i det daglige livet. De bruker kun norsk hvis de prater med noen som ikke forstår samisk. Hvor unaturlig er det ikke da å begynne å snakke på norsk mellom seg på banen?? Det blir jo nesten som om det norske landslaget blir bedt om å snakke engelsk mellom seg når de skal bort å spille mot England....Ja,  siden de tross alt kan engelsk!! Enkelte vil kanskje påstå at det ikke er det samme å sammenligne landslag med to innebandy lag som spiller i samme land og samme fylke, men da spør jeg også, er det noe hindring for en kamp at to lag prater to forskjellige språk, så lenge reglene på banen er lik for begge lag og begge lag kommuniserer greit med dommeren?! Forventer mer enn slik usmakelig behandling av et samisk lag i Norge i 2005. 

Márjá